Vært ute en vinternatt før

Nå kan vi faktisk si at vi har vært ute en vinternatt før, og det i hengekøye!

Vintertur på Krokskogen

Til jul fikk hele familien Ticket To The Moon hengekøyer av "turnissen" (kjøpt hos hektapatur.no for en meget hyggelig pris), og denne helgen skulle vi to voksne prøve disse. Natten var meldt passe kald, noe som var en forutsetning, da vi ikke har vinterposer.

Forberedelser

Målet vi plukket ut ble Krokskogen og Kongens utsikt, et flott utsiktspunkt over Ringerike, i Hole kommune. Godt vintertøy, hengekøyer, enkel mat, drikke, snop og litt ved ble pakket ned i to sekker som fort minnet om vekten vi hadde over Hardangervidda 2015 (rart hvordan kiloene ofte vokser på når det er korte turer). Vi ankom Kleivstua ca kl 19 for den korte gåturen på 1,2 km.

Natten

Veien fra Kleivstua til kongens utsikt er enkel og fin for folk i alle aldre. Vinterstid er det preparert skiløype opp og med den snøfattige vinteren på Østlandet var det nesten ikke skiløype engang. Så ingen problemer med å komme seg frem, selv om vi begge merket at det er lenge siden vi gikk med tung sekk... Mørket begynte falle på, men månen ga godt lys på både veien og når vi var fremme.

Camp

På Kongens utsikt ble det sist sommer satt opp en gapahuk, som var et fint utgangspunkt for kvelden. Vi tente raskt opp et bål og gjorde klart for litt mat. Pølser er enkel turmat, denne gangen ble det Italienske krydderpølser og noen bokser med godt øl til fredagsmiddag. Videre en god del snop. Det er viktig å kose seg på tur, ikke bare for barn! 

Med fyr på bålet, var det bare finne utgangspunktet for soveplass. Et godt utgangspunkt er gode trær med ca 3 meter avstand og på dette stedet er det mange av de. To køyer på plass etter få minutter, jammen er det enkelt på tur nå man sover så enkelt som i ei hengekøye. Når bålet mistet gløden og varmen var det på tide å pakke seg inn i soveposen. jakker ble beholdt på og vi sovnet raskt begge to, under åpen himmel i behagelige køyer.

Godt pakket inn og klar for natten

God morgen

Vi overlevde

Å våkne av at det lysner ute i naturen er en flott opplevelse. Det har vi opplevd før, men en vinternatt var med litt spenning. Hvor kaldt ville det bli, ville vi fryse, og ville soveposene og ekstra polstring fungere? Dette var tankene vi begge sovnet med og svaret var. Ja, det fungerte! Vi våknet vel begge i 6 tiden, litt kalde på beina, men ellers godt med mot og med en god natt søvn lagt bak oss. Da var det i gang med bål igjen, slik at vi fikk litt varm frokost og kaffe. Kaffe og mat rundt et bål smaker helt spesielt og stemningen rundt et bål om det er kveld eller morgen er alltid preget av hygge og kos.  En camp med hengekøye er like enkel å pakke ned som å sette opp, sekken er alltid lettere neste dag, man har noen nye gode opplevelser og bære på når vi vendte hjemover, ganske så sikre på at dette skal gjentas, og det er sannsynligvis ingen problem å  ta med barna på neste tur.

Neste gang en av oss sier vi har vært ute en vinternatt før, er det nå med litt mer pondus og erfaringer i sekken.

God tur

Mons-Ivar og Gro

Galdhøpiggen med barn, er det mulig?

På toppen av Norge!

August 2016, nærmere bestemt fredag 19 august etter litt planlegging på ut.no satte jeg og Morten oss i bilen på Hønefoss med destinasjon Spiterstulen. Det ble en lang biltur mot natt og klokka var 11 på kvelden når vi var fremme.

Planen var å bestige Galdhøpiggen dagen etter, et ønske Morten hadde for "guttetur" dette året. Vi var spente begge to. jeg for om han ville få en god opplevelse i og med at det er mye stigning og stein etter hva vi hadde lest. Og Morten med tanke på at vi skulle opp på nord-Europas høyeste fjell på hele 2469 meter!, også var det været da. Finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær sies det, derfor var vi godt utrustet i bilen med forskjellig tur-tøy, så vi kunne pakke med oss i dagstursekkene våres om morgenen når vi våknet.

Vel fremme ble det en rask tur inn på turisthytta for å betale for parkeringen. Vi lurte på om vi skulle slå opp teltet, men fant ut at det enkleste var å slå ned setene bak i bile og sove der. En liten matbit og vi var klare for litt søvn. Vel vitende om at lørdagen ble tøff!

Turen

kart fra ut.no

Spiterstulen ligger på 1099 meter og er ei betjent turisthytte som ofte brukes som utgangspunkt.
Fra Spiterstulen er det relativt enkelt å ta turen opp, for folk i normal god form. Turen er dog ganske lang og man bør beregne ca 9 timer tur-retur Galhøpiggen.

Svellnose

Du tar stien vestover opp lia til Svellnose (2272 moh.) og over Kilhaus topp og opp til toppen. Retur samme vei eller man kan gå til Juvasshytta over breen.

Vi er i gang!

Klar for tur!

Lørdag morgen våknet vi tidlig opp til lettskyet vær og -1 grad. Vi pakket sekkene med mat, vann, brus og masse sjokolade (det er viktig med sjokolade på tur, for man skal kose seg). Så var det en enkel frokost før vi satte i gang litt før klokka 7.

1100 moh.

Vi var lenge før de fleste andre oppover, og planen var å bruke dagen og ha våres tempo.  Når vi kom oppover lia, var det tydelig tegn til liv nede ved Spiterstulen og konklusjonen var at det blir folksomt på stien. Stien er forøvrig bare der de første 1,6 kilometerne. etter dette er det for det meste steinrøys, i tillegg til snø.

Ved Piggrove

Snøen traff oss etter ca. 2 kilometer og en høyde på 1700 moh. Her lå det store flekker, den gjorde det enklere å gå, fremfor å klatre i steinene.  og vi hadde god fremdrift oppover. vi tok korte pauser på hver 50 høydemeter, og Morten kontrollerte at vi ikke gikk for langt før det var litt mat, sjokolade eller drikke. Målet for en lengre pause var på 2000 moh.


Etter et ganske slakt parti på litt over en kilometer begynte stigningen igjen Da skulle vi opp til Svellnose. Da var det greit med en god pause og påfyll av energi. Vi ble passert av mange hittil. Enkelte som var veldig lette på foten i begynnelsen tok vi igjen, da så de betydelig mer slitne ut!

ca. 1800 moh.

2000 moh. Blir ikke mer Norsk enn dette!

 Etter pausen bar det opp mot neste mål. Keilhaus topp. Stadig med små pauser for hver 50 høydemeter. Det høres kanskje ofte ut, men små bein merker disse høydemeterne (og sdelvis store også). Når vi var oppe hadde vi god utsikt mot ruta fra Juvasshytta over Styggebrean. Det var mange som tok turen over der også. Og siden det er brevandring, går de sikret på rekke i små lag og kan minne om små rekker med maur når vi ser de slik på avstand.

På vei opp mot Vellnose

Utsikt til Keilhaus topp

Legg til bildetekst

Utsikt fra Keilhaus topp mot Styggebrean og Juvasshytta

 Etter Keilhaus topp får man en liten nedtur før man får de siste 800 meterne og stigningen fra 2320 moh. til målet på 2469 moh. Godt vi kunne se toppen klart nå. Moralen var fortsatt høy, men beina var trøtte og vi lengtet etter både toppen og en matbit.

Toppen i sikte

Bare litt til

2469 moh!

Endelig. På toppen av ikke bare Norge, men på toppen av nord-Europa. Vi klarte det. Og for en utsikt. Fornøyde begge to, og alle andre som hadde kommet seg opp denne dagen så det ut til. Etter noen bilder, litt småprat om opplevelsen, tok vi turen inn i hytta for å spise litt. Ønsket var egentlig Vaffel, noe de ikke hadde. men varme pølser smakte også veldig godt sammen med brus og litt mer sjokolade. 

Vi tok en god pause oppe på toppen. Viktig å ha godt med energi også når man skal ned igjen. Det tar på i beina når man går lange avstander i bratt terreng og hopper fra stein til stein. 

Vi møtte andre barn på toppen også. et par på alder med Morten, men de fleste var voksne og godt voksne, noe vi merket på vei ned igjen. 

For en utsikt!

Utsikt mot Glittertinden

Utsikt mot sør

Etter en god times pause på toppen tok vi beina fatt på nedturen. Fordelen med snø, er at man enkelt og raskt legger noen hundre meter bak seg med en enkel plastpose på rumpa! Det gjorde at vi raskt kom oss ned til rundt 2000 moh igjen og det slake partiet før en ny runde med steinrøys møtte oss. Man kjenner det knærne nå. Både jeg og Morten. Men vi hadde godt tempo og tok igjen flere og flere. På rundt 1800 meter møtte vi på en liten gruppe hvor ei dame i 60 åra hadde veldig vondt i knærne. Vi tok en pause sammen med de og konkluderte med at hjelpen vi kunne tilby var å ta sekken med ned igjen til Spiterstulen for henne. Så får man håpe at hun fikk lånt noen staver av de som kom etter oss.

Det gikk raskt på slutten, selv med dobbel opppakning på meg. Morten var ivrig på å komme seg i bilen, til litt mer mat, snop og ikke minst få hvile beina for resten av dagen. Klokka ble 19 når vi var
nede igjen. og hjemturen kunne begynne. VI haddde noen timer i bilen foran oss. Den miste som og den største var overraskende våken hele veien hjem.

Så kan et barn på 8 1/2 gå Galdhøpiggen?

Ja! Det er fullt mulig. VI hadde en veldig fin tur. Jeg tror det viktigste er at man beregner god tid, har gode sko og godt tøy. Nyt utsikten hele veien oppover, spis sjokolade eller andre søtsaker dere liker.

Så om dere tar utfordringen, ønsker vi god tur!

Morten og Mons-Ivar 

Hjemme og vært det en stund....

...men det tar sin tid å lande hodet og inntrykk etter 22 dager fullstappet med opplevelser, inntrykk i form av lyder og lukter, og ikke minst falle tilbake mot nye rutiner som jo er tilfellet for vår nå ganske store familie.

For hjemme ventet ett flyttelass som skulle pakkes ut, to barnerom som skulle gjøres klar til fire barn, og diverse andre ting som helst skal være på plass til første skoledag, for tre av fem allerede i dag! En ting er sikkert, mye er gjort og mye gjenstår.

Men turen vår, som plutselig er i fortiden, må snart tas opp igjen i bilder og samtaler med ungene. Må jo også så si at det er overveldende med positiv respons fra folk og kommentarer som at det er imponerende og utrolig tøft gjort å dra på tur slik som vi har gjort! Vi har kanskje gitt glansbilder av hvordan det har vært på bloggen vår, det har ikke vært så langt fra sannheten. For vi dro med en tanke om at ja, dette blir intenst. Seks mennesker som ikke har tilbrakt så mye tid sammen i et strekk, aldersspennet og vi antok at vi kom til å møte noen utfordringer på veien. Men for en gjeng med unger! Selvfølgelig hadde vi noen diskusjoner, krangler litt irritasjon både barn-barn og voksen-barn, men det gikk virkelig over all forventning. Det ble en fantastisk reise, ikke bare gjennom opplevelsene vi fikk fra stedene vi kom til men gjennom hverandre og de forskjellige ønskene om hva vi skulle se.

Det beste med turen var....

Jeg tror ikke vi er helt klare for å definere det "beste" enda. Vi voksne er enige at bare det å reise med oss alle sammen, bli så godt kjent, virkelig være sammen har vært det beste, tror nok at ungene har noen tanker om det de opplevde på turen. Og jeg er jammen ikke sikker på om det er Disney land for alle fire, selvom det er lett å tenke i den retningen. Det er godt at de har skrevet dagbok, ihvertfall to utav fire. Skal bli spennende å få alle sammen under samme tak igjen, lage italiensk pizza, se på bilder og skravle. Så får vi komme tilbake til "what to do" og "what to see" senere fra et barneperspektiv. 

Når det kommer til regnestykket på 22 dager i Europa så var budsjettet vårt på 60.000,-  Vi klarte ikke helt å holde oss innenfor det, men det ble heldigvis ikke så mye over. Til tross skremmende beløp så trøster vi oss med at det er vel ikke så langt unna det vi måtte ha betalt for 14 dager på all inclusiv for hele gjengen. Da var dette den perfekte turen istedenfor, både sol, strand, by, natur og ikke minst over 30 mil tilbakelagt til fots!

Skummelt?

Det er ikke skummelt, det skumleste vi kom borti var en togulykke på en helt annen strekning enn vi i det hele tatt har vært på, en fryktelig tragedie i Nice noen dager før vi kom dit og det er slik verden har blitt. Vi valgte å ikke fortelle ungene om dette på reisen, rett og slett fordi de fortjener å slappe av på ferie. Men tanken krysser jo, når man går på en fullpakket metro i Paris, besøker store attraksjoner i folkehav eller ser og hører utrykningsbiler hvert 5.minutt . Det eneste vi kan gjøre er å bestemme oss for at vi ønsker opplevelsene, vi kan ikke la de som ønsker å skade andre stoppe oss fra å besøke den verden vi har rundt oss.