Galdhøpiggen med barn, er det mulig?

På toppen av Norge!

August 2016, nærmere bestemt fredag 19 august etter litt planlegging på ut.no satte jeg og Morten oss i bilen på Hønefoss med destinasjon Spiterstulen. Det ble en lang biltur mot natt og klokka var 11 på kvelden når vi var fremme.

Planen var å bestige Galdhøpiggen dagen etter, et ønske Morten hadde for "guttetur" dette året. Vi var spente begge to. jeg for om han ville få en god opplevelse i og med at det er mye stigning og stein etter hva vi hadde lest. Og Morten med tanke på at vi skulle opp på nord-Europas høyeste fjell på hele 2469 meter!, også var det været da. Finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær sies det, derfor var vi godt utrustet i bilen med forskjellig tur-tøy, så vi kunne pakke med oss i dagstursekkene våres om morgenen når vi våknet.

Vel fremme ble det en rask tur inn på turisthytta for å betale for parkeringen. Vi lurte på om vi skulle slå opp teltet, men fant ut at det enkleste var å slå ned setene bak i bile og sove der. En liten matbit og vi var klare for litt søvn. Vel vitende om at lørdagen ble tøff!

Turen

kart fra ut.no

Spiterstulen ligger på 1099 meter og er ei betjent turisthytte som ofte brukes som utgangspunkt.
Fra Spiterstulen er det relativt enkelt å ta turen opp, for folk i normal god form. Turen er dog ganske lang og man bør beregne ca 9 timer tur-retur Galhøpiggen.

Svellnose

Du tar stien vestover opp lia til Svellnose (2272 moh.) og over Kilhaus topp og opp til toppen. Retur samme vei eller man kan gå til Juvasshytta over breen.

Vi er i gang!

Klar for tur!

Lørdag morgen våknet vi tidlig opp til lettskyet vær og -1 grad. Vi pakket sekkene med mat, vann, brus og masse sjokolade (det er viktig med sjokolade på tur, for man skal kose seg). Så var det en enkel frokost før vi satte i gang litt før klokka 7.

1100 moh.

Vi var lenge før de fleste andre oppover, og planen var å bruke dagen og ha våres tempo.  Når vi kom oppover lia, var det tydelig tegn til liv nede ved Spiterstulen og konklusjonen var at det blir folksomt på stien. Stien er forøvrig bare der de første 1,6 kilometerne. etter dette er det for det meste steinrøys, i tillegg til snø.

Ved Piggrove

Snøen traff oss etter ca. 2 kilometer og en høyde på 1700 moh. Her lå det store flekker, den gjorde det enklere å gå, fremfor å klatre i steinene.  og vi hadde god fremdrift oppover. vi tok korte pauser på hver 50 høydemeter, og Morten kontrollerte at vi ikke gikk for langt før det var litt mat, sjokolade eller drikke. Målet for en lengre pause var på 2000 moh.


Etter et ganske slakt parti på litt over en kilometer begynte stigningen igjen Da skulle vi opp til Svellnose. Da var det greit med en god pause og påfyll av energi. Vi ble passert av mange hittil. Enkelte som var veldig lette på foten i begynnelsen tok vi igjen, da så de betydelig mer slitne ut!

ca. 1800 moh.

2000 moh. Blir ikke mer Norsk enn dette!

 Etter pausen bar det opp mot neste mål. Keilhaus topp. Stadig med små pauser for hver 50 høydemeter. Det høres kanskje ofte ut, men små bein merker disse høydemeterne (og sdelvis store også). Når vi var oppe hadde vi god utsikt mot ruta fra Juvasshytta over Styggebrean. Det var mange som tok turen over der også. Og siden det er brevandring, går de sikret på rekke i små lag og kan minne om små rekker med maur når vi ser de slik på avstand.

På vei opp mot Vellnose

Utsikt til Keilhaus topp

Legg til bildetekst

Utsikt fra Keilhaus topp mot Styggebrean og Juvasshytta

 Etter Keilhaus topp får man en liten nedtur før man får de siste 800 meterne og stigningen fra 2320 moh. til målet på 2469 moh. Godt vi kunne se toppen klart nå. Moralen var fortsatt høy, men beina var trøtte og vi lengtet etter både toppen og en matbit.

Toppen i sikte

Bare litt til

2469 moh!

Endelig. På toppen av ikke bare Norge, men på toppen av nord-Europa. Vi klarte det. Og for en utsikt. Fornøyde begge to, og alle andre som hadde kommet seg opp denne dagen så det ut til. Etter noen bilder, litt småprat om opplevelsen, tok vi turen inn i hytta for å spise litt. Ønsket var egentlig Vaffel, noe de ikke hadde. men varme pølser smakte også veldig godt sammen med brus og litt mer sjokolade. 

Vi tok en god pause oppe på toppen. Viktig å ha godt med energi også når man skal ned igjen. Det tar på i beina når man går lange avstander i bratt terreng og hopper fra stein til stein. 

Vi møtte andre barn på toppen også. et par på alder med Morten, men de fleste var voksne og godt voksne, noe vi merket på vei ned igjen. 

For en utsikt!

Utsikt mot Glittertinden

Utsikt mot sør

Etter en god times pause på toppen tok vi beina fatt på nedturen. Fordelen med snø, er at man enkelt og raskt legger noen hundre meter bak seg med en enkel plastpose på rumpa! Det gjorde at vi raskt kom oss ned til rundt 2000 moh igjen og det slake partiet før en ny runde med steinrøys møtte oss. Man kjenner det knærne nå. Både jeg og Morten. Men vi hadde godt tempo og tok igjen flere og flere. På rundt 1800 meter møtte vi på en liten gruppe hvor ei dame i 60 åra hadde veldig vondt i knærne. Vi tok en pause sammen med de og konkluderte med at hjelpen vi kunne tilby var å ta sekken med ned igjen til Spiterstulen for henne. Så får man håpe at hun fikk lånt noen staver av de som kom etter oss.

Det gikk raskt på slutten, selv med dobbel opppakning på meg. Morten var ivrig på å komme seg i bilen, til litt mer mat, snop og ikke minst få hvile beina for resten av dagen. Klokka ble 19 når vi var
nede igjen. og hjemturen kunne begynne. VI haddde noen timer i bilen foran oss. Den miste som og den største var overraskende våken hele veien hjem.

Så kan et barn på 8 1/2 gå Galdhøpiggen?

Ja! Det er fullt mulig. VI hadde en veldig fin tur. Jeg tror det viktigste er at man beregner god tid, har gode sko og godt tøy. Nyt utsikten hele veien oppover, spis sjokolade eller andre søtsaker dere liker.

Så om dere tar utfordringen, ønsker vi god tur!

Morten og Mons-Ivar